Førstehjelp i et risikofylt yrke

Trefelling og arbeid med maskiner er risikofylt, selv om man har gjennomført førstehjelpskurs, har HMS-permen i orden og arbeider med gode rutiner og med gode sikkerhetsmarginer. Risikoen ved å bruke redskap, arbeide i høyden og med materialer man av og til ikke har 100% kontroll over er større enn i andre yrker og aktiviteter, slik at ulykker kan oppstå. Kuttskader av ulik alvorlighetsgrad, fallhendelser med bruddskader og klem- og stikkskader kan oppstå, samt at tungt fysisk arbeid som dette er kan gi sykdommer relatert til bl.a. hjerte og lunger dersom en person er disponert for dette. Førstehjelp er derfor et sentralt tema i våres arbeid.

«som en del av Norsk Trefelling sin helhetstankegang rundt sikkerhet, er det kritisk at alle som deltar i trefellingen også har god kompetanse på førstehjelp»

Ved skader og sykdom er helsepersonell, medicer i Forsvaret og Politiet og personer som har gjennomgått ulike førstehjelpskurs trent i å hjelpe forulykkede personer i en enkel og prioritert rekkefølge. Her finnes det mange forskjellige huskeregler – BLÅS, ABC osv. Grunnen til at man lærer forskjellige huskeregler er fordi disse er tilpasset de forskjellige brukergruppene. I Forsvaret og Politiet vil man kunne havne opp i mer skarpe situasjoner hvor traumer med kutt- og skuddskader – derfor vil bl.a. blødningskontroll komme tidlig i prioriteringen. For annet helsepersonell i det sivile – ambulansepersonell, leger og sykepleiere, vil andre tilstander enn alvorlige blødninger være mer hyppig og derfor vil deres fokus være noe annerledes. Dog er det er rød tråd i all førstehjelp, både for profesjonelle helseutøvere og profesjonelle trefellere. Man må sørge for at den forulykkede har frie luftveier som sørger for at han/hun får trukket luft gjennom luftveiene og ned i lungene. Deretter må man undersøke om han/hun puster og puster godt nok. Dette fører oksygen ned i lungene og avgasser fra kroppen ut. Videre må blodet frakte oksygenet og næringen rundt i kroppen gjennom blodbanen. Dersom hjertet ikke slår godt nok, står helt stille eller at man blør vil det føre til at organene i kroppen ikke får nok næring fordi nok blod ikke sirkulerer rundt. Ved en kutt- eller klemskade vil dette kunne føre til blødninger. Hvordan man angriper disse sitasjonene vil nok mest sannsynlig variere fra person til person og situasjon, det viktigste er at man gjør noe, og all kursing og trening vil gjøre deg mer rustet til å takle slike situasjoner.  Husk også å ringe 113 ved alvorlige hendelser!

Siden både kutt-, klem- og fallskader kan føre til blødninger er dette noe vi har fokus på. Ulike føstehjelpspakker er hovedsakelig satt opp med utstyr rettet mot blødningskontroll, som for eksempel kompresser og gassbind. Prinsippet ved blødning er såre enkel – stans blødningen så fort som mulig. Dette kan gjøres både alene eller som makkerredning. Er man utfor et saguhell er direkte trykk mot sårstedet det første og enkleste tiltaket – bruk hendene og evt andre hjelpemidler man har rundt seg (kompresser, tøy, snusbokser osv.) som man klemmer mot sårstedet samtidig som man kan heve dette over hjertehøyde. Hold dette presset til blødningen har avtatt eller stanset og forbind det med utstyr fra enkelmannspakken/førstehjelpsutstyret. Dersom dette ikke hjelper er trykk mot punkter der pulsårene ligger slik at de kan klemmes av. Dette er smertefullt men kan være livreddende. En blødning i arm vil kunne stanses/begrenses gjennom makkerredning ved å sette kneet sitt i armhulen ved den skadde armen og trykke hardt ned. Lignende ved blødning i benet  – da vil trykk mot lysken kunne klemme av pulsåren ned i benet mot benstruktur i bekkenet slik at blødningen nedenfor stanses da man klemmer av blodforsyningen.  Problemet her er at dersom man slipper opp dette trykket til blødningen gjenoppta. Man må derfor holde dette trykket inntil man får mer hjelp. Et siste tiltak er tourniqet. Dette er et viktig og livreddende tiltak som brukes i stor grad i det militæret, politiet og i og utenfor sykehus ved kuttskader og amputasjoner i armer eller ben med store blødninger som ikke lar seg stanses med de tiltakene nevnt over. Enkelt forklart brukes et sterkt bånd rundt den skadde ekstremiteten (armen, benet) for å stramme hardt til og stanse blodforsyningen helt til det skadde området. Dette har reddet mange liv der forulykkede potensielt kunne blødd i hjel uten. Om dette er en konkret tourniqet kjøpt kommersielt eller beltet man har i buksen, er prinsippet det samme og begge har reddet liv. Her har man forsøkt direkte trykk,  trykkpunkt mot lyske eller armhule også er neste steg tourniqet. Denne kan man lære seg å bruke på seg selv eller som makkerredning og gjør at man kan hjelpe den forulykkede med andre ting inntil man får mer hjelp. Våres mening er derfor at en tourniqet bør være med i et førstehjelpsskrin eller aller helst i førstehjelpspakka i klatreselen. Med litt trening kan dette være livreddende dersom man står alene 10 meter over bakken og har hatt et saguhell.

Ved alvorlige klem og stikkskader kan store innvendige blødninger oppstå. Her vil ikke direkte trykk eller tourniqet fungere. Her er kortest mulig tid til et sykehus som kan operere viktig. La fremmedlegemer som kvister og lignende stå i såret eller la han/hun ligge i klem inntil profesjonell helsehjelp kommer til, da fjerning av dette kan øke eller føre til store blødninger. Her er god gammel omsorg viktig. Og i det ligger varme! En kald skadet kollega er en kollega som blør raskere. Ved alle uhell og skader er derfor varme viktig.

Skulle uhellet være så alvorlig at vedkommende blir bevisstløs og ikke puster normalt må man sette i gang med hjerte-lungeredning (HLR). Dette er noe alle kjenner til, og mange lært gjennom kurs. Begynn med å trykke 30 ganger midt på brystet i takten til BeeGees Stayn´alive (ironisk) og gi to innblåsinger til man ser brystet hever seg, før man fortsetter slik inntil  man får mer hjelp.

Det er vanskelig å skrive og informere kort om førstehjelp generelt og mot skader fra trefelling spesielt. Uhell, skader, ulykker og sykdom kan forekomme hos alle, og spesielt i risikofylte aktiviteter og yrker. Uansett er det noen hendelser som har en høyere forekomst under trefelling og det er derfor viktig å tenke gjennom hva som kan skje og hva slags utstyr man har med seg, enten i selen/beltet og i førstehjelpsskrinet.

Vi har gjort dette og velger å ha dette med oss på jobb, både for bruk til å redde oss selv og i makkerredning:
– Kompreser – trykkkompresser.
– Gasbind/kompresjonsbandasjer.
– Redningsfolie
– Tourniqet
– Kles/taukutter
– Skyllemiddel til øyne