En arborist er en utdannet fagperson som spesialiserer seg på trepleie. De er opplært til å utføre et bredt spekter av tre-relaterte tjenester som planting, beskjæring, diagnostisering og behandling av sykdommer og skadedyr, og fjerning av døde eller døende trær.

I norge stilles det som oftest krav til hva slags type utdanning man skal ha for å kalle seg arborist. Dette er de 3 utdanningene som er godkjent i offentlig sektor:

• ETW – European Tree Worker
• ISA – International Society of Arboriculture
• 2 Års fagutdanning ved Fagskulen Vestland

Arborister er ansvarlige for et mange ulike typer av trepleieoppgaver. Vanlige oppgaver vi utfører er å plante, beskjære, diagnostisere og behandle sykdommer og skadedyr, og fjerne døde eller døende trær. Vi utfører også risikovurderinger, tilbyr konsulent-tjenester og gir råd til grunn- og boligeiere om hvordan de skal ta vare på og holde trærne sunne.

Du kan finne en kvalifisert arborist gjennom Norsk Trepleieforum, som fører en oversikt over fagfolk med dokumentert kompetanse i trepleie. Det finnes også internasjonale registre, som ISA – International Society of Arboriculture, hvor du kan søke etter sertifiserte arborister.

Hos Norsk Trefelling har vi arborister med ulik utdanningsbakgrunn og bred erfaring fra både Norge og utlandet. Teamet vårt inkluderer ISA-sertifiserte arborister, ETW-sertifiserte (European Tree Worker), og fagarbeidere utdannet ved Hjeltnes (Fagskulen på Vestlandet). I tillegg har vi medarbeidere med arboristutdanning fra både Danmark og England.

Vi er opptatt av at fagkunnskap og praktisk erfaring skal komme kundene våre til gode, både i rådgivning, tilstandsvurdering og utførelse av arbeid i trær.

1. Formbeskjæring

Vi former trær og busker for å oppnå ønsket utseende og balanse. Det kan være klassiske kuler, søyleform eller å utvikle en symmetrisk og åpen krone.

2. Vedlikeholdsbeskjæring

Fjerning av døde, syke eller skadde greiner bidrar til å holde treet friskt og trygt. Dette er en viktig del av jevnlig trepleie, spesielt i hager og bymiljø.

3. Vektreduksjon

Noen ganger blir deler av treet for tungt. Ved å redusere vekten i deler av kronen kan vi forhindre strukturelle skader og sikre at treet holder seg stabilt over tid.

4. Fasadebeskjæring

Trær som vokser for tett på bygninger kan gi både praktiske og bygnings-messige problemer, som tette takrenner og fuktighet. Vi sørger for god avstand til tak, vegger og vinduer.

5. Frukttrebeskjæring

Frukttær trenger lys, luft og balanse for å gi god avling. Vi utfører både oppbygging, vedlikehold og fornyelse – tilpasset art og alder.

Vi utfører årlig beskjæring av frukttrær på fastpris.

6. Oppbyggingsbeskjæring

Unge trær formes med langsiktig helse i fokus. Tidlig innsats gir sterkere greinvinkler, bedre struktur og mindre behov for inngrep senere.

7. Fornyelsesbeskjæring

Gamle busker og trær kan få nytt liv gjennom kraftig tilbakeskjæring. Vi fjerner eldre greiner og stimulerer til ny, sunn vekst.

8. Kronetynning

Ved å tynne ut enkelte greiner slipper vi inn mer lys og luft i kronen. Dette reduserer vindfang og bidrar til et stormsterkt tre. Samtidig kan man åpne for mer lys i gårdsrom og uteplasser.

9. Sikkerhetsbeskjæring

Trær nær lekeplasser, gangveier eller bygg bør jevnlig vurderes for risiko. Vi fjerner svekkede greiner og reduserer fare for nedfall.

10. Knutekolling

Knutekolling er en praksis der greiner beskjæres tilbake til samme punkt år etter år. Dette danner en «knute» av gjenvekst. Dette gjøres ofte på Linde-trær  i rekker eller byrom.

Knutekolling gjennomføres gjerne annen hvert år, og gjøres som oftest ved at man fjerner alle nye skudd.

11. Topprekning (ikke anbefalt)

Å kutte toppen av trær gir ofte mer skade enn nytte, og bør unngås. Vi tilbyr tryggere alternativer som høydereduksjon og vektreduksjon.

Hvor ofte et tre bør beskjæres avhenger av flere faktorer, som treslag, alder, veksthastighet og formålet med beskjæringen.

• Unge trær bør ofte beskjæres årlig de første årene for å forme kronen og sikre en sterk og sunn struktur. Tidlig og jevnlig beskjæring reduserer risikoen for svak forgrening og strukturelle feil senere i treets liv.

• Modne trær trenger vanligvis mindre hyppig beskjæring. Ofte hvert 3. til 5. år, og da først og fremst for å fjerne døde, syke eller skadede greiner, samt for å ivareta sikkerhet og sunn vekst. Noen trær kan klare seg lenger uten inngrep dersom de vokser fritt og uten konflikt med omgivelser.

• Frukttrær og visse prydtrær kan kreve årlig eller jevnlig beskjæring for å sikre god fruktproduksjon eller ønsket estetisk form.

• knutekolling av arter som lønn, lind og hestekastanje, som ofte brukes til knutekolling i bymiljø, anbefales det beskjæring hvert 2. år, men det må vurderes individuelt.

Hvis et tre er dødt, døende eller utgjør en sikkerhetsrisiko, bør det kanskje fjernes. Allikevel er døde trær viktige for biologisk mangfold, så dersom det ikke utgjør noen fare kan døde trær med fordel bli stående.

Trær som har blitt alvorlig skadet av stormer, skadedyr eller sykdommer bør også fjernes hvis de utgjør en sikkerhetsrisiko. Hvis treet har mer enn 50 % død ved, er det sannsynligvis døende og bør vurderes av en arborist. Et tre må kanskje også fjernes hvis det forårsaker skade på nærliggende strukturer eller ledninger.

Hvordan gjenkjenne svekkede trær

• Sopp – Dersom det på treet har begynt å vokse sopp så kan dette være et sykdomstegn. Enkelte sopper er allikevel «gode», så dette må vurderes av fagfolk
• Oppsvulming nederst på stammen- dersom treet har råte eller andre svekkelser kan det kompensere med å produsere «reaksjonsved». Dette er ved som skal gjøre treet sterkere, når treet først har fått en svekkelse.
• Sprekker på stammen kan være et tegn på svekkelse. Ikke alle sprekker er derimot farlige, så her må det gjøres individuelle vurderinger.
• Råte utgjør en svekkelse av veden, og således så blir treet svakere. Ofte kan råte begynne i kjernen av treet, og yteveden kan være frisk. Råte bør derfor undersøkes ved å ta en borrprøve av treet.

Å fjerne et tre på en sikker måte krever kunnskap om riktige trekappingsteknikker, samt bruk av passende utstyr som tau, seler og klatreutstyr.

Det er ofte best å bruke en kvalifisert arborist for fjerning av tre, dersom du er usikker. I Norsk Trefelling har vi alltid fokus på sikkerhet, både i utførelse og forberedelse. Vi har jevnlige kurs i blant annet førstehjelp, og kameratredning fra trær.

Årets HMS-dag: Trygghet i høyden starter på bakken

Kostnadene for fjerning av tre varierer i henhold til størrelsen og plasseringen av treet, samt hvor vanskelig det er å fjerne.

Vi har en egen side om priser på jobbene vi utfører, som er ment for at du som kunde skal få et inntrykk av hva de ulike arbeidene koster. Ta gjerne en kikk her.

Å gjødsle et tre innebærer å introdusere næringsstoffer i jorda for å oppmuntre til sunn vekst. Typen og mengden gjødsel som brukes vil bli bestemt av treslaget og dets spesifikke krav. Trær bør generelt befruktes om våren eller høsten. For spesifikke råd er det alltid best å rådføre seg med en profesjonell arborist.

Dutch Elm Disease, eikevisne og antraknose er eksempler på vanlige tresykdommer. Bladlus, borer og sigøynermøll er vanlige treskadedyr. Hvis du mistenker at treet ditt er infisert med en sykdom eller har skadedyrangrep, bør du konsultere en arborist.

Eikevisne er en soppsykdom som angriper eiketrær, forårsaker misfarging av blader og visner, og til slutt dreper treet. Den spres av en bille som trekkes til saften til et såret tre og kan deretter bevege seg fra tre til tre via rotforbindelser. Riktige beskjæringsteknikker og sanitærforhold kan bidra til å forhindre spredning av eikeviske; tidlig oppdagelse og behandling er imidlertid avgjørende for sykdomskontroll, så det anbefales at du rådfører deg med en sertifisert arborist.

En ISA-sertifisert arborist er en som har bestått en eksamen og møtt International Society of Arboricultures erfaring og krav til videreutdanning (ISA). Å være sertifisert indikerer at en arborist har et visst nivå av kunnskap og ferdigheter innen trepleie og vedlikehold.

Å kutte på riktig sted på grenen og bruke de riktige verktøyene er en del av riktige tretrimmingsteknikker. Det er også viktig å vurdere treets naturlige form og vekstmønster. Når det kommer til trimming av tre, er det alltid en god idé å rådføre seg med en profesjonell arborist.

Prosessen med å plante et nytt tre på et bestemt sted, enten for dekorative eller funksjonelle formål, er kjent som treplanting. Det innebærer å velge riktig art, forberede jorda, plante treet og ta vare på det ordentlig.

Å vanne et nyplantet tre, beskytte det mot hardt vær og dyr, og holde området rundt treets base fritt for ugress og gress er en del av å ta vare på det. Det er også viktig å gjødsle treet og beskjære det etter behov.

Kostnaden for å plante et tre varierer avhengig av faktorer som trestørrelse og type, plassering av plantested, og hvorvidt treet er levert og plantet av en profesjonell. Treplanting kan variere i pris fra 500NOK til 5000NOK eller mer i gjennomsnitt.

Å toppe et tre er ikke en god idé fordi det får treet til å produsere et stort antall små, svake greiner som er mer utsatt for å knekke, øker treets sårbarhet for sykdommer og skadedyr, og reduserer treets levetid betydelig.

Dyp rotgjødsling er en metode for å tilføre gjødsel direkte til et tres røtter. Det oppnås ved å injisere gjødsel i jorden nær treets rotsone, slik at treet kan absorbere næringsstoffer mer effektivt.

Riktig mulching av et tre innebærer å lage en ring av mulch rundt bunnen av treet, og vær forsiktig så du ikke setter mulch opp mot stammen. Mulch skal være 5-8cm tykt og laget av organiske materialer som strimlet bark eller blader.

Antall vekstringer i et tverrsnitt av stammen til et tre kan brukes til å beregne alderen. Et trevekstdiagram og måling av diameteren på stammen kan også brukes til å anslå alderen. Disse metodene er imidlertid ikke alltid nøyaktige, og en erfaren arborist kan estimere alderen mer nøyaktig.